RNB 2022: Norsk olje og gass’ reaksjoner

Stor økning i Statens inntekter fra olje og gass, midler til undersøkelser knyttet til havvind, og finansiering på plass for CO2-fangst på Klemetsrud.
Image
Image

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 933 milliarder kroner i 2022. Det er en oppjustering på 656 milliarder kroner siden Nasjonalbudsjettet 2022, som følge av at Finansdepartementet nå legger til grunn høyere priser for både olje og gass i 2022. De venter også at petroleumssektoren vil bidra med 630 milliarder til Statens pensjonsfond utland i 2022. 

I beregningene i RNB er det lagt til grunn en oljepris på 99 USD per fat, mens det er lagt til grunn en gjennomsnittlig gasspris på 7,6 kroner per Sm3. hildegunn lite bilde.jpg

– Det er viktig å presisere at den store økningen i inntektene fra petroleumssektoren kommer av at Finansdepartementet nå legger til grunn høyere priser for både olje og gass i 2022 enn i tidligere anslag. Økningen i prisanslagene skyldes både krigen i Ukraina og energikrisen i Europa, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim. 

Stabil aktivitet på norsk sokkel  

I RNB anslås investeringene på norsk sokkel til 171 milliarder kroner i 2022, noe som er sammenfallende med anslaget i Norsk olje og gass sin investeringsanalyse som ble lagt fram før jul 2021.   

— Dette viser at de midlertidige endringene i petroleumsskatten virker etter hensikten; aktiviteten er opprettholdt, og det er unngått store fall i sysselsettingen knyttet til næringen, fortsetter hun. 

75 millioner til undersøkelser av havbunnen og sameksistens til havs 

Regjeringen foreslår å bevilge 65 millioner kroner til kartlegging av havbunnen i utlystningsområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. I RNB understreker regjeringen målet om å finne løsninger som er basert på et godt kunnskapsgrunnlag, og som fortsetter å skape vekstmuligheter i tiden fremover. 

Det er bra at regjeringen setter i gang dette arbeidet. Flere land ser de samme mulighetene for å utvikle en havvindnæring og leverandørindustri, og flere har allerede etablert leverandørkjeder og nasjonale satsinger med spesifikke mål om å utvikle egen industri og erstatte fossil kraftproduksjon, presiserer Blindheim. 

Regjeringen må sikre fortgang i konsesjonsprosessene for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, slik at vi både posisjonerer oss i kappløpet om havvindmarkedene, og sikrer økt tilgang til fornybar kraft Norge. Det haster å komme i gang, fortsetter hun. 

Regjeringen gir i tillegg 10 millioner ekstra til Havforskningsinstituttet. Midlene skal brukes til å styrke kunnskapen om effektene vindkraft til havs har på fiskeriene. Målet er å finne løsninger som er basert på et godt kunnskapsgrunnlag, og som fortsetter å skape vekstmuligheter for havnæringene i tiden fremover. 

Det er viktig å sikre god sameksistens med andre bruker av havet, og spesielt med fiskeri. Det er derfor viktig at det er reelle og gode prosesser sammen fra planlegging til drift, understreker Blindheim. 

Arktis rigg .jpg

Skuffende kutt på Ocean Space Centre 

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Ocean Space Centre (OSC) med 405 millioner kroner.  

Skal vi lykkes med de nye næringene på havet som havvind er det viktig at næringslivet har relevante og oppdaterte laboratorier og testmiljøer. Å redusere bevilgningen til OSC er derfor overraskende, siden dette er kunnskap vi trenger i de nye næringene til havs, sier Blindheim. 

Sikrer finansiering for CO2-fangst på Klemetsrud 

Regjeringen foreslår ei finansieringsløsning for prosjektet med CO2-fangst ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Prosjektet fjerner utslipp fra den største utslippskilden i Oslo, og vil gi en årlig CO2-reduksjon på inntil 400 000 tonn fra 2026. Avfallsbransjen står i dag for om lag 5 prosent av de globale klimagassutslippene.  

— Det er gledelig at utvikling av løsninger for CO2-fangst- og lagring (CCS) prioriteres av regjeringen. Det er viktig for å nå ambisiøse mål i Norge, Europa og globalt. Næringen vår har særlig sterk kompetanse og erfaring innenfor CO2-lagring. Her ligger det store muligheter for Norge, sier Blindheim mens hun legger til: 

— Realisering av to fangstprosjekt vil gi en langt større robusthet i hele verdikjeden, og vil i tillegg bidra til å redusere kostnadene per enhet lagret CO2. Anleggene i Norge representerer to industrier som ikke kan dekarboniseres uten CCS, og spredningspotensialet til både avfallsanlegg og sementproduksjon i verden er betydelig. Det i seg selv vil kunne gi store gevinster for Norge gjennom eksport av teknologi og løsninger.

Image