Positive til synliggjøring av klimarisiko

Norsk olje og gass er enig i Klimarisikoutvalgets vurdering om at "mer systematisk og sammenlignbar informasjon om robustheten ved nye utbyggingsprosjekter i møte med klimaendringene kan (...) styrke tilliten til beslutningssystemet".
Image
Image

- Olje- og gassnæringen gjør allerede grundige klimarisikoberegninger. De inkluderes i lønnsomhetsberegningene for det enkelte prosjekt. At det synliggjøres vil bekrefte hvor lønnsomme prosjektene er, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.

Norsk olje og gass er enige i utvalgets påpekning av at: "Allerede i dag legges det (...) frem analyser ved utbyggingsprosjekter som gir indikasjoner på prosjektenes robusthet overfor endrede forutsetninger, for eksempel balansepriser og virkninger på lønnsomhet av endrede pris- og kostnadsforutsetninger. (...) Slike prissensiviteter vil antakelig i stor grad fange opp virkningene også av en strammere klimapolitikk".

Schjøtt-Pedersen ønsker klimarisikoutvalgets forslag om at klimarisiko synliggjøres i forbindelse med investeringer velkommen og merker seg samtidig at utvalget legger vekt på at det er "et gjennomgående trekk (..) at feltene gjennomgående har kort tilbakebetalingstid (...) Det betyr at usikkerhet om fremtidig etterspørsel lengre frem i tid som følge av klimatiltak antas å ville ha mindre betydning for om disse feltene er lønnsomme å bygge ut." 

Norsk olje og gass mener det også interessant at utvalget sier at "det er mye som tyder på at selskapene benytter et høyere avkastningskrav enn staten ved prosjektvurderinger. (...) Dette trekker isolert sett i retning av lavere investeringer på sokkelen enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Samtidig innebærer høyere lønnsomhetsterskel større robusthet for endringer i inntekter lengre frem i tid for prosjekter som faktisk igangsettes, ettersom disse inntektene får relativt mindre vekt når avkastningskravet er høyt."

- Dette er helt i tråd med det Norsk olje og gass lenge har pekt på, sier Schjøtt-Pedersen

Vi synes det er klokt at utvalget tilrår at staten bør "ved passende mellomrom, eksempelvis i perspektivmeldingen hvert fjerde år, presentere statens samlede klimarisikoeksponering. Som ledd i dette arbeidet bør staten etablere egne scenarioer med prisbaner for olje, gass og CO2, herunder et scenario som reflekterer ambisjonene i Parisavtalen."

Schjøtt Pedersen er enige i utvalgets konklusjon om at "klimarisiko tilsier ikke i seg selv at beslutningssystemet for investeringer i petroleumssektoren bør endres. Det vil fortsatt være selskapene som er nærmest til å vurdere relevante risikofaktorer, og klimarelatert risiko er én av svært mange risikofaktorer som må vurderes i utbyggingsprosjekter. Mer systematisk og sammenlignbar informasjon om robustheten ved nye utbyggingsprosjekter i møte med klimaendringene vil imidlertid styrke tilliten til beslutningssystemet og samtidig gi økt innsikt om utviklingen i klimarisiko for den samlede gjenværende petroleumsformuen."

Olje- og gassnæringen har ca. 180.000 arbeidstagere og bidrar i år med rundt 264 milliarder kroner til statens inntekter. Olje, kondensat og naturgass utgjør om lag halvparten av all norsk vareeksport.

- Næringen er så viktig for Norge at det er avgjørende at alle sider blir ettertrykkelig belyst. Neste år vil olje og gassnæringen investere rundt 170 milliarder kroner i Norge. Da sier det seg selv at alle risiki må vurderes nøye. Det gjør næringen, og at det synliggjøres ytterligere er både fornuftig og ønskelig, sier Schjøtt-Pedersen.

Image