Miljø

Norge og Europa i klimaperspektiv

Norsk energi er helt nødvendig for energisikkerhet og oppnåelse av klimamål i Europa.
Background photo

EU har som mål å bli det første klimanøytrale kontinentet i verden. I desember 2019 presenterte EU European Green Deal som er unionens veikart for en bærekraftig økonomi. Dette skal EU gjøre gjennom å gjøre klima- og miljøutfordringer til muligheter på tvers av alle politikkområder og skape en rettferdig og inkluderende omstilling.

EU har mål om minimum 40 prosent utslippskutt innen 2030 og 80-95 prosent innen 2050 i forhold til 1990. Økende politisk vilje til å kutte utslippene raskere gjør at EU nå utreder nye mål om utslippskutt på 50-55 prosent innen 2030 og netto nullutslipp innen 2050.

EU la i mars 2020 fram forslag til en europeisk klimalov, European Climate Act, som skal lovfeste klimanøytralitet i 2050, og er en av de første initiativene under European Green Deal. Innen 2020 skal EU Kommisjonen legge fram et oppdatert mål for 2030 hvor ambisjonen er å reedusere utslippene med 50-55 % sammenlignet med 1990 og klimanøytralitet i 2050.

Olje- og gassindustrien har fra første stund stilt seg bak Parismålene og vi støtter EUs mål om å nå klimanøytralitet i 2050.

Norge samarbeider tett med EU når det gjelder å kutte klimagassutslipp og har lovfestet mål for 2030 og 2050 som speiler de målene EU har satt seg. Norge har allerede meldt inn et forsterket klimamål for 2030 under Parisavtalen og vil redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Det økte ambisjonsnivået er dermed i tråd med den utviklingen EU ser for seg.

Den norske olje- og gassindustrien ønsker å bidra til å realisere EUs ambisjoner om å nå klimanøytralitet i 2050. Dette gjør vi gjennom kontinuerlig arbeid med energieffektiviserings- og faklingstiltak og ved å elektrifisere olje- og gassinstallasjoner slik at vi kan produsere olje og gass med svært lave utslipp. I klimastrategien mot 2030 og 2050 har vi satt oss som mål at innen 2030 skal de absolutte klimagassutslippene fra olje- og gassindustrien i Norge reduseres med 40 prosent sammenlignet med 2005.

På kort og mellomlang sikt vil utskiftning av kull med naturgass i europeisk kraftsektor være viktig for å kutte klimagassutslippene i EU. Kraftproduksjon basert på kull utgjør en betydelig del av utslippene i EU, og et skifte fra kull til gass gjør det mulig å oppnå store utslippskutt raskt. Norsk naturgass eksportert i rør har et lavt klimafotavtrykk sammenlignet med annen importert gass til EU.

Tenketanken Ember (tidligere Sandbag) har laget en rapport som viser at kullforbruket i EUs kraftsektor i 2019 falt med 24 prosent som igjen reduserte klimagassutslippene med 12 prosent. Halvparten av kullet ble erstattet med fornybar energi, mens den andre halvparten ble erstattet med gass.

Fornybar kraftproduksjon i form av vind, sol og andre løsninger utgjør en økende del av kraftproduksjonen. Bruken av naturgass i kraftproduksjon forventes å falle, men gasskraft forventes likevel å spille en viktig rolle for å balansere den variable kraftproduksjonen fra sol og vind. Det internasjonale energibyrået IEA påpeker at for eksempel Tyskland er et av landene som vil være helt avhengig av mer gass dersom de skal nå sine klimamål, og samtidig sikre en stabil og pålitelig energiforsyning.

EUs klimascenarioer for 2050, som ble publisert i Europakommisjonens «A Clean Planet for All» i 2018, gir indikasjoner på hvilke konsekvenser et mål om netto nullutslipp vil få for energimiksen i Europa. Figuren nederst på siden viser Europakommisjonens anslag for bruk av ulike energibærere i EU for flere scenarioer i 2050. Søylen lengst til høyre viser en estimert energimiks forbundet med et mål om netto nullutslipp i 2050. Som det fremgår av figuren, faller bruken av fossile energikilder fra litt over 70 prosent i 2016 til ca. 15 prosent i 2050, hvorav det aller meste brukes som råstoff i industriprosesser eller til andre formål utenfor energisektoren. CO2-fangst og -lagring pekes på som viktig for å kutte resterende utslipp fra industrien og for å oppnå eventuelle negative utslipp i form av bioenergi med CO2-fangst.

Et mål om netto null utslipp i 2050 vil innebære at det fortsatt vil være noe utslipp av klimagasser, men at dette må kompenseres for gjennom biologisk eller teknisk CO2-fangst og -lagring. Men utslippene fra naturgassen må reduseres betydelig og det kan gjøres gjennom foredling av naturgassen til utslippsfritt hydrogen kombinert med CO2-fangst og lagring.

Derfor har olje- og gassindustrien i Norge satt seg mål om å redusere sine klimagassutslipp til nær null i 2050. For å få til det jobber vi med å utvikle langsiktige løsninger for å etablere en fullskala verdikjede for CCS og for å omgjøre naturgassen til hydrogen slik at vi kan bidra til å redusere utslipp i Europa.

Både CCS og hydrogen har blitt trukket fram som avgjørende viktig for at EU skal nå sine klimamål både i Industristrategien og i EUs Taxonomy som begge ble lagt fram i mars 2020.

Formålet med EUs Taxonomy er å gi retningslinjer og å utvikle et klassifiseringsverktøy som skal hjelpe investorer og selskaper med å identifisere bærekraftige investeringer som skal bidra til å nå EUs klimamål. CCS omtales som en nøkkelteknologi for å dekarbonisere Europa. Videre understrekes det at investeringsbeslutningene for CCS må tas nå, både for å unngå at dette blir dyrere enn nødvendig, og for å nå klimamålene.

Industristrategien trekker fram energiintensive industrier som er helt avgjørende for den europeiske økonomien, deriblant stål, sement og kjemikalier, som må dekarboniseres. Vi vet at dette er sektorer som vanskelig kan fjerne alle sine utslipp uten CCS og hvor hydrogen kan brukes som innsatsfaktor.

Dette er løsninger den norske olje- og gassindustrien har gode forutsetninger for å være med på å utvikle og som vil være med på å gjøre norsk industri konkurransedyktig – også når vi skal nå klimamålene sammen med EU. I tillegg investerer våre medlemmer i fornybar energi som sol, vind, batteriløsninger og biodrivstoff som er viktige på veien til lavutslippssamfunnet.