Miljø

Sårbare miljøressurser

Kunnskap om sårbare miljøressurser som kan påvirkes av petroleumsindustriens aktiviteter er viktig.
Background photo

Sjøfugl

Sjøfugl er en høyt prioritert miljøverdi på norsk sokkel. Norske havområder fra Nordsjøen i sør til Barentshavet i nord er svært produktive. Den rike produksjonen av marine ressurser som plankton og fisk, fører til betydelige bestander av en rekke sjøfuglarter. Om lag en fjerdedel av alle hekkende sjøfugl i Europa hekker i våre områder. Flere av artene har internasjonal verneverdi og er norske «ansvarsarter».

SEAPOP og SEATRACK gir oss viktig grunnlagsdata for vurdering av miljørisiko.

Petroleumsindustrien har hele tiden vært en pådriver for igangsetting og videre drift av den omfattende datainnhentingen og forskningen som disse to programmene representerer. SEAPOP ble igangsatt etter et initiativ fra Statoil og NINA (Norsk institutt for naturforskning) tidlig på 2000-tallet og gjennomføres nå som et spleiselag mellom myndigheter og industri. Fra 2005 var programmet i full drift. Dette har gitt verdifulle data om mange arter og kolonier i norske havområder. Imidlertid har det vært en betydelig usikkerhet om fordelingen av sjøfugl i åpent hav, særlig utenfor hekkeperioden.

Ny teknologi  i form av loggere som registrerer posisjonen til individene, har gjort det både teknisk og økonomisk mulig å forbedre denne kunnskapen vesentlig. Flere loggerstudier har derfor vært finansiert av industrien og andre kilder rundt 2010, blant annet av artene lomvi, polarlomvi, alkekonge, krykkje og ismåke. De positive erfaringene fra disse enkeltprosjektene medførte at SEATRACK programmet ble startet i 2014 som en utvidelse av SEAPOP. SEATRACK er ledet av Polarinstituttet i Tromsø og er i dag et samarbeid mellom en rekke forskere internasjonalt slik at vi dag dekker vesentlige deler av sjøfuglbestandene i Nord-Atlanteren.

Gjennom denne kartleggingen får vi detaljert informasjon om utbredelsen av sjøfugl fra enkeltkolonier når de ikke befinner seg i hekkekoloniene. Utvikling av små GPS-loggere vil gjøre det mulig med ytterligere detaljering av kartleggingen slik at man får bedre kunnskap om blant annet aktiviteten rundt koloniene og svømmetrekket som lomvi, polarlomvi og alke har. De tre artene er spesielt sårbare for oljesøl i en periode på høsten da de mister evnen til å fly. I denne perioden som varer 10-12 uker for lomvi og 4-8 uker for polarlomvi, svømmer hannen og ungen bort fra kolonien til næringsområder hvor de oppholder seg inntil vingefjærene er utvokst.

Gyteområder for fisk

Norske havområder er produktive områder for mange fiskearter, som har stor betydning for økosystemet i havet og legger grunnlag for utnytting av ressursene gjennom fiske og havbruk. Fisk er mest sårbare i egg- og larvestadiet, da de i denne perioden følger med strømmen og ikke kan svømme vekk. Gyteområdene er godt kartlagt, og dette brukes under planlegging av olje- og gassaktiviteter. Voksen fisk kan påvirkes av forurensing gjennom maten de spiser, og det er brukt store midler på å undersøke langtidseffekter av ulike utslippskomponenter i produsert vann. Les mer om dette under miljøovervåking (lenke).

Fisk og seismikk seminar: Hvert år møtes fiskeriene og seismikknæringen for dialog. Her finner du program og innhold for de siste årene. Lenke til program og innhold.

Bunnsamfunn (kaldtvannskoraller, svamp etc.)

Kaldtvannskoraller finnes langs hele norskekysten, og de største revene kan bli mange kilometer lange. Disse revene er også viktige områder for mange andre dyrearter. I Barentshavet er det mange områder med svært høy tetthet av svamp.

Sårbare/verdifulle bunnsamfunn kan bli påvirket av petroleumsaktiviteter gjennom for eksempel fysisk ødelegging, sedimentering av partikler og/eller nedslamming/begraving fra borkaks rundt brønner.

Petroleumsindustrien har lenge hatt en proaktiv holdning til håndtering av sårbare bunnhabitater som koraller og svamp. Før petroleumsaktivitet starter gjennomføres en grundig vurdering og eventuell kartlegging av mulig forekomst av kaldtvannskoraller eller andre miljøverdier som kan forekomme i nærområdet.

Dette gjør det mulig å ta hensyn til miljøressursene, for eksempel ved å flytte borested og rør traséer og redusere mulige effekter til et minimum. I tillegg har industrien utviklet nye teknologier for håndtering av borkaks som kan benyttes i sårbare områder ved å flytte utslippspunkt for kaks. På denne måten kan skader på bunnsamfunn reduseres til et minimum.

Norsk olje og gass har utarbeidet en veileder som beskriver hvordan man kan gjennomføre kartlegging av bunnen og risikovurderinger. Der det er mulig forekomst av koraller, svamp eller andre verdsatte organismer gjennomføres visuelle undersøkelser. Veilederen beskriver også aktuelle tiltak som reduserer mulige effekter. Lenke til veileder

Marine pattedyr

Det er i første rekke marin støy, for eksempel skremmeeffekt ved seismiske undersøkelser, som er en problemstilling som ofte trekkes fram i forbindelse med olje- og gassaktivitet.

Det er gjennomført en rekke forskningsprosjekter for å kartlegge hvordan marine pattedyr kan påvirkes av marin støy. Disse konkluderer hovedsakelig med at marine pattedyr er lite påvirket, og vil svømme vekk fra områder med støy.

SVO – Særlig verdifulle områder

Gjennom forvaltningsplaner for havområdene er særlig verdifulle og sårbare områder (SVOer) identifisert. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, og der mulige skadevirkninger kan få langvarige eller irreversible konsekvenser. Områdene er identifisert ut fra bestemte kriterier, der områdets viktighet for mangfold og produktivitet er de viktigste, og kriterier som unikhet, uberørthet, representativitet og vitenskapelig og pedagogisk verdi er utfyllende kriterier.

SVOer gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene. For å beskytte verdifulle og sårbare miljøverdier kan det, for eksempel med hjemmel i gjeldende regelverk, stilles særlige krav til aktivitet som utøves.