Miljø

Miljørisiko og miljørisikoanalyser

Nedgangen i antall hendelser som kan medføre akutte utslipp er et resultat av en omfattende innsats i næringen hvor forebyggende tiltak er høyt prioritert. Risikoanalyser er et viktig steg i dette aktive sikkerhetsarbeidet.
Background photo

Analysenes systematikk med fokus på hva som kan gå galt, årsaker, konsekvenser og risikobilde, har bidratt til økt systemforståelse og forbedret underlag for å gjennomføre effektive tiltak.

Miljørisikoanalyser

Formålet med miljørisikoanalyser er å identifisere hvilke aktiviteter, tid på året og hvilke miljøkomponenter som bidrar til høyest risiko for en letebrønn eller et produserende felt. Resultatene gir grunnlag for vurdering av mest effektive tiltak for å forebygge mulige konsekvenser. Dette kan være både forebyggende tiltak som forhindrer akutte utslipp og konsekvensreduserende tiltak som oljevernberedskap.

Norsk olje og gass (den gangen het vi OLF) utarbeidet tidlig på 90-tallet analysemetodikken MIRA. Formålet var å etablere en felles tilnærming hos operatørene på sokkelen i deres analyser av miljørisiko knyttet til de enkelte aktiviteter. MIRA var detaljert på risiko knyttet til sjøfugl og akutte utslipp, men dekket andre miljøkomponenter i mindre grad. Metoden ble derfor etter hvert detaljert også i forhold til blant annet fisk (vannsøylen) og iskanten. 

Fra 2020 erstattes MIRA av ERA acute som den anbefalte metoden for miljørisikoanalyser for aktiviteter på sokkelen. Med dette verktøyet har vi tatt ytterligere et skritt i forhold til standardisering ved å utvikle en felles programvare som brukerne kan laste ned fra vår nettside. Metoden benyttes også internasjonalt og håndterer ulike detaljeringsnivåer i tilgjengelige data.

Analysene av miljørisiko er trinnvis oppbygd:

  • Første steg er å vurdere sannsynlighet for utslipp fra ulike hendelser og angi hvor store disse kan bli. I tilknytning til dette har Norsk olje og gass i samarbeid med operatørene og fagmiljøer utarbeidet en veileder som omhandler vurderinger av utblåsninger.
  • Modellering av drift av olje og skjebnen til oljen er neste steg. Det er flere datamodeller som kan benyttes til dette, men på norsk sokkel benyttes hovedsakelig  SINTEFs modell OSCAR. Det er etablert et brukerforum med deltagelse fra SINTEF, operatører, Miljødirektoratet og andre brukere av modellverktøyet.
  • Både oljedriftsmodelleringen og miljørisikoanalysene baserer seg på standardiserte og oppdaterte grunnlagsdata. Disse omfatter blant annet oppdaterte metocean-data (vind, strøm, bølger o.l,), database over egenskaper til olje fra norsk sokkel og detaljerte oversikter over sårbare miljøkomponenter.
  • Det er gjennomført analyser av miljørisiko for alle leteboringer og alle felt på sokkelen. Dette gjøres som en del av operatørens risikostyring og resultatene inngår som grunnlag for søknad om tillatelse fra Miljødirektoratet. Resultatene viser at miljørisikoen knyttet til petroleumsaktiviteten på sokkelen generelt er lav. Arbeidet med ytterligere risikoreduksjon pågår kontinuerlig og med det nye verktøyet ERA acute og nye miljødata får man et bedre grunnlag for innføring av ytterligere tiltak.

SYMBIOSES – detaljert studie av mulige effekter av store oljeutslipp på torsk

Resultatene fra simulering av over 150 oljeutslipp i hovedgyteområdene ved Lofoten-Vesterålen for norsk-arktisk torsk viser at den varierte aldersfordelingen og statusen til torsken i Barentshavet bidrar til at bestanden er motstandsdyktig for den kombinerte effekten av naturlig dødelighet, kommersielt fiske og effektene av de simulerte oljeutslippene. Selv de verst tenkelige utslippene ga moderate skader på bestanden.

Analyser med modellverktøyet SYMBIOSES viser ingen alvorlige effekter på skreibestanden etter store oljeutslipp.

SYMBIOSES er en modell som simulerer påvirkninger på fiskebestander av et tenkt oljesøl i norsk kystsone. Den ble utviklet ved å knytte sammen fire utprøvde numeriske modeller ved Havforskningsinstituttet og SINTEF. Resultater kan benyttes som beslutningsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av marine ressurser i Norge, og slik være et element innen økosystembasert forvaltning av våre havområder.

Prosjektet ledes av Akvaplan-niva og partnere er Havforskningsinstituttet, SINTEF Ocean og UiT Norges arktiske universitet. Fase I av prosjektet (2011-2018) ble finansiert av Norges Forskningsråd, Statoil, ConocoPhillips Skandinavia, ENI Norge, Shell Norge, Total E & P Norge, ExxonMobil Upstream Research Company og BP Exploration Operating Company Limited. Dette analyserte effekter av store oljeutslipp på skreibestanden.  Fase II (2019-2022) finansieres av Equinor, ConocoPhillips Skandinavia, DEA, OMV Norge, Lundin Norway, Vår Energi og Aker BP. Dette er en videreutvikling for å kunne gjennomføre simuleringer av effekter fra eventuell oljepåvirkning på flere fiskearter som hyse, sild, lodde, sei og polartorsk.

Alle resultater publiseres i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter. I tillegg er det utgitt rapporter som presenterer en sammenfatning av resultatene.

I Fase I benyttet man hendelser som medførte utslippsvolum mellom 18 000 og 349 000 tonn. Til sammenligning var den totale mengden olje 9500 tonn under Bravo-utblåsningen i april 1977. Dette er fortsatt det største utslippet etter mer enn 50 års utvinning på norsk sokkel, mens det nest største var på ca 4000 tonn fra Statfjord i 2007. Ingen av hendelsen på norsk sokkel har gitt påvisbare miljøeffekter.

Resultatene fra SYMBIOSES Fase I viser at redusert overlevelse av egg og larver for en årsklasse med de etablerte giftighetsdata for olje ga ingen reduksjon i biomassen av voksen torsk. Når man la til sikkerhetsfaktorer i giftigheten, fant man en mindre reduksjon i biomassen av voksen torsk på < 3 %, mens for det mest konservative terskelnivå, nivå 4, var resultatet en reduksjon i voksen biomasse på ca. 12 %. Basert på alle simuleringer fant man at bestanden vil rekruttere et tilstrekkelig antall ungfisk til å vedlikeholde den voksne bestanden selv når man benyttet forhøyet giftighet av olje.